Jeg hadde Pål Henrik Branæs som fastlege da jeg slet med store smerter og funksjonsproblemer på grunn av prolaps i ryggen.
Jeg kan begynne med det positive: Jeg følte meg aldri hastet ut av kontoret. Han tok seg tid til pasientene sine, noe som dessverre ikke er en selvfølge hos alle fastleger i dag.
Dessverre er det også det eneste positive jeg sitter igjen med. Jeg har aldri bedt om å få disse plagene, men opplevde flere ganger å bli belært og satt på plass når temaet smertestillende kom opp. Jeg fikk blant annet høre om hvordan langvarig bruk av smertestillende kunne gjøre deg dummere, og hvor stor risikoen var for at man ville ønske seg stadig sterkere medisiner. Samtalene føltes ofte mer som formaninger enn som hjelp til en pasient som allerede hadde det vanskelig.
Jeg opplevde også at han ofte snakket til meg ovenfra og ned. Det skapte en ubalanse i konsultasjonene, hvor jeg følte at det var enklere å nikke og være enig enn å komme med innvendinger eller spørsmål. Han hadde dessuten ofte en smilende fremtoning som jeg personlig opplevde som malplassert i situasjonen.
Nesten hver konsultasjon inneholdt også en ny forklaring på hva en prolaps er, til tross for at jeg hadde hørt den samme gjennomgangen mange ganger tidligere.
Fornyelse av resepter var ofte unødvendig tungvint. Jeg fikk gjentatte ganger beskjed om at det manglet informasjon eller nye vurderinger før han kunne skrive ut noe sterkere enn Paracet, selv om jeg allerede hadde vært gjennom flere konsultasjoner og undersøkelser hos ham.
Han henviste meg til slutt til MR, men da hadde jeg fått nok og valgte å bytte fastlege. Jeg følte meg ikke tatt på alvor, og satt igjen med inntrykket av at mine plager i større grad ble møtt med skepsis enn med forståelse.
Min erfaring er derfor at dersom du har helseutfordringer som krever mer enn råd, samtaler og milde smertestillende, finnes det andre leger jeg ville vurdert før denne.
