Tilsvar til vurdering
ADHD-dame med mye surr og tull
Jeg er kvinne 53 år. Med ADHD så det holder. Noe jeg har hatt med meg fra barndommen av, den gang dette het MBD. Så, ikke noen trend jeg har kastet meg på. Dette er ramme alvor.
Og takk gud for at jeg har en lege som aldri blir irritert på meg. For jeg kan være litt mye "på". Særlig via e-konsultasjoner. Jeg er for impulsiv og utålmodig. Men jeg orker ikke ta medisiner, og jeg tror Øyum forstår meg der.
Han forstår også at jeg kan finne på å reise av gårde og så glemme å ta med medisiner (2 typer reseptbelagte), slik at han må skrive ut nye resepter mens jeg står i Vadsø, Stavanger, Hønefoss, Vikersund, Risør og gudene vet hvor. Og sånt ordner han raskt, og han tviler ikke på meg. Han møter meg på en måte som gjør at jeg ikke må slite med skamfølelse og oppgitthet over meg selv.
Han støtter meg der jeg er usikker, som feks da jeg skulle reise på et smertekurs i Finland. Jeg var usikker på om dette ville hjelpe meg. Ikke noe i veien for å prøve dette med et åpent sinn, sa han. Og det gjorde jeg og har fått god uttelling i å håndtere smerter jeg alltid må leve med fordi jeg ikke kan eller vil øke på sterkere smertestillende, men bli værende på en betraktelig lavere dose enn jeg sto på før. Dette er jo et valg jeg har tatt, at jeg vet jeg aldri kan blir 100% smertefri, men jeg dro på dette kurset og lærte meg å tenke annerledes. Hadde Øyum vært skeptisk så hadde jeg ikke reist. Øyum vet at vi har avhengighetsgener i familien min, men han har aldri tvilt på at jeg har reelle smerter (gikk på smerteklinikk i 14 år). Sånt bidrar til trygghet. Og kanskje mindre smerter i og med at stress bygges ned og ikke opp.
Javisst kan han ha det travelt. Men jeg tror at hvis jeg trengte noen å prate med i en vanskelig periode av livet, så ville jeg gitt beskjed om at jeg ønsker at det settes av tid til en samtale under rolige omstendigheter. Det er ikke lett å være fastlege med alle de kravene som finnes og som skal tilfredsstilles. Det er som om det er lagt opp til at legene skal rekke alt og at pasientene er ting som skal ekspederes i full fart. Dette er ikke fastlegenes feil, dette er helsemyndighetenes feil. Jeg er i alle fall glad jeg kom til Øyum da jeg måtte bytte fastlege. Han kan si fra til meg på en pen men humoristisk måte at "nå er det vel ADHD`en din som surrer det til for deg?" Og han har rett.
Øyum er omstendig, det har jeg merke. Og han henviser videre når det er nødvendig.